1/5 — Hardangervidda på langs 2021


Pause på bilturen fra Haukeliseter til Trondsbu.

 

Jeg velger å dele innleggene om Hardangervidda på langs 2021-turen vår inn i fem innlegg.

Det blir et innlegg om hva som skjedde i forkant av turen (dette), og resten blir fordelt på fire innlegg.

Vi hadde fire overnattinger og gikk fem etapper på denne turen, og jeg har som vanlig brukt litt for lang tid på å klore ned noe fra turen, så det er nok mange ting som allerede er glemt.

 

Men selve dags etappene og litt rundt disse kommer jo med, og så legger jeg inn både bilder og Garmin spor fra hver dag.

 

Hardangervidda på langs 2021, starten:

 

Jeg velger å begynne med noen bilder fra pakking. Tingene og sekken i sofaen er mine, snart ferdigpakket og klare for tur.

 

Min mat for en ukes tid

 

Jeg gledet meg virkelig til denne turen.


Trond sin mat, han er garantert den mest rutinerte av oss som var med på denne turen.

Vår hovedtur i 2021 startet slik som mine turer har en tendens til å gjøre, ikke helt som planlagt. Grunnen var som så mange ganger før, været. Ingen av oss fem som skulle på tur hadde noen interesse av å begynne turen i regnvær, og vi hadde mer enn god nok tid til å kunne “sjonglere” litt med et par dager om nødvendig. Dette gjorde at tre av oss leide en hytte på Haukeli for helgen, fra fredag den 13. august og frem til og med søndagen.

Kart avmerket med våre tre av våre overnattinger.


Planen var da at de to andre kom oppover tidlig lørdagsmorgen og at vi startet turen da. Men værmeldingen ble ikke som planlagt, så avreise til Trondsbu ble like godt bare utsatt til søndagen, siden vi allerede hadde leid hytten for hele helgen. Dette gjorde at de andre to kunne sove litt lenger hjemme i sin egen seng på lørdagen, for så å komme oppover akkurat når de måtte ønske det i løpet av dagen, for så å overnatte i hytta sammen med oss andre frem til søndagen. Dette ble egentlig en kjempegod løsning, siden ikke alle kjenner hverandre fra før. Det er greit å bli litt kjent over en god middag med litt godt i glasset før turen starter.

 

Hyttekos.

Vi var faktisk tre mann som hadde akkurat samme sekk fra Gregory. De to som står på benken her er Asbjørn og Trond sine. De har en modell nyere enn den min er og har noen små forbedringer. Blant annet så har Gregory nå faktisk husket å lage hull til drikkeslangen. Det hadde de helt “glemt” på min utgave av denne Gregory Baltoro Pro 95.

Gregory Baltoro Pro 95



Søndag formiddag så var alle klare for avgang etter en rask men grundig utvask.

 

Planen vår var da å sette igjen to biler på Haukeligrend, den ene som kom fra Karmøy, og den som kom fra Søgne med tilhenger. Vi koblet på tilhengeren på min bil, la alle sekkene oppi denne og surret godt med en presenning over sekkene, siden det var meldt regnbyger hele dagen.

Karmøybuen glimtet da til med et kjempebra forslag: ca. 2 km vest for Haukeligrend er det laget en fin parkeringsplass som er gratis, og da er det ingen grunn til å betale 75 kr/døgn per bil for å stå på Haukeligrend.

Den eneste forskjellen er at vi da må gå ned stien til Middalsbu i stedet for den ned til Haukeliseter på siste etappe av turen.

På turen oppover mot Dyranut og Trondsbu så hadde vi et par tre stopp for å strekke på beina, det var noen som satt mer anspente enn andre i baksete og hadde ekstra behov for å strekke litt på seg og roe nervene ørlite grann 

Det er forståelig siden det ene stoppet var på bensinstasjonen i Eidfjord, der jeg skar rett inn på en ledig parkering, men hadde i farten glemt at jeg hadde 5 meter med tilhenger bak bilen.

Da vi ankom bensinstasjonen så var det ganske mye kaos der, og dette gjorde det jo ikke så mye bedre kan du si 

 

Men men, jeg er jo bare en mann…

 

Vel fremme ved Trondsbu, parkerte vi bil og henger ved Tinnhylen. Det koster 200 kroner å kjøre inn denne veien, som strekker seg ca. 11 km inn fra Dyranut. Det er mulig å betale med både Vips og kort.

 
 

Etter litt om og men var vi klare for avmarsj fra parkeringsplassen ved Trondsbu. Resten av følget måtte vente litt på meg, siden jeg ville gjøre bilen klar for hjemreisen før vi gikk. Jeg koblet også fra batteriet på bilen, siden jeg har hatt litt problemer med at den tapper seg for strøm av og til.

Tusen takk for et godt tips, lillebror.

 
 
Johnny Johnsen

Jeg er en stolt far og bestefar som elsker friluftsliv og å tilbringe tid med hunden min, King Kenny, en Norsk Elghund Sort.

Jeg har alltid hatt en kjærlighet til naturen, og jeg har tilbrakt mer og mer med å vandre i skog og fjell de siste årene.

King Kenny har vært min trofaste turkamerat i flere år nå, og han er alltid klar for en ny tur. Han er en intelligent og energisk hund, en flott følgesvenn på turene mine og min beste venn.

I dag jobber jeg litt med drone-film og drone-foto, privat bruker jeg også et Lumix S5 II fullformat-kamera – alle drone oppdrageg ufører jeg som eget enkeltpersonforetak ved siden av min 100% stilling. Jeg gjør dette fordi jeg elsker det, ikke fordi jeg må.

Jeg liker oppgaver som krever tankearbeid – ikke bare teknisk utstyr, men også forståelse for hva som skal kommuniseres. Enten det er å selge en eiendom, dokumentere et industrianlegg, eller fange et øyeblikk ved et event.

Min beste venn King Kenny, en Norsk Elghund Sort er alltid med meg.

Jeg tror på å levere det jeg lover, snakke sant om hva jeg kan og ikke kan, og jeg vil alltid strekek meg langt og også tilby litt ekstra når jeg kan. Ikke fordi jeg skal “selge” meg for enhver pris, men fordi det er det riktige å gjøre.

Og husk at det beste arbeidet gjøres når du gjør det med glede, ikke bare for lønna.

https://johnsenmedia.com
Neste
Neste

Min første jaktradio!