Tur til Hallvorstjørni i Setesdal
Juli 2021 - Start ved parkeringen til DNT hytten Øyuvsbu.
Tidlig avreise.
Beslutningen om å avslutte arbeidsdagen tidlig fra hjemmekontoret ble tatt med tanke på at de som startet ferien denne fredag okkuperte alle parkeringsplassene ved DNT Øyuvsbu. Dette er en hytte som ligger nær vei, og av den grunn tippet jeg at den ville være et populært mål i disse Covid-19-tider.
Kjøreturen opp til Øyuvsbu fra Lillesand byr på variert natur og er en lett tilgjengelig rute frem til snøen kommer. Da blir Suleskardveien stengt av blant annet hensyn til villrein. Avstanden mellom hjemmekontor og parkeringen her oppe er omtrent 18,5 mil.
Nå viste det seg imidlertid at DNT-hytten Øyuvsbu, som ligger pittoresk til i naturskjønne omgivelser og som også er et flott og lettgått mål for helgeturer med små barn eller for eldre, var utleid til en familie hele helgen. Det var vist 3 generasjoner som skulle tilbringe helgen der, sa de som hadde vært innom hytten.
Halvorstjørni ligger i Setesdal Vesthei–Ryfylkeheiane landskapsverneområde. Parkering ved Ivlungsvotni (Fv450) er kun for DNT Sør-medlemmer.
Covid-19s påvirkning på helgeturer
Den globale pandemien Covid-19 har betydelig endret måten folk planlegger og gjennomfører helgeturer og ferieopplevelser. Et tydelig skifte har skjedd fra populære turistmål til mer lettreiste "lokale" steder som dette.
Og dette gjør igjen at flere og flere oppdager gleden og fordelene ved å tilbringe tid i naturen. Spesielt DNT-hyttene ser ut til å ha blitt veldig attraktive alternativer for dem som ønsker å komme seg ut på tur.
Trenden mot friluftsliv og hytteturisme peker i retning av en varig endring. Jeg vil tro at det er sannsynlig at mange vil fortsette å prioritere turer til for eksempel Øyuvsbu, hvor de kan nyte rolige, trygge omgivelser unna hverdagens hektiske liv på en enkel måte. Dette Covid-19 skiftet hos mange har nok ikke bare påvirket deres valg i dag, men vil nok vise seg å ble en varig endring for mange.
En familie på vei innover mot Øyuvsbu.
Nå skal det nevnes at jeg våknet opp på fredag med litt feber og var ganske slakk i pelsen på morran. En times tid før jeg kjørte hjemmefra, så spiste jeg noen brødskiver og heiv inn to paracetamol og håpet at det ville gi seg.
Alt gikk veldig greit frem til jeg begynte å gå, helt ferdig etter 0,7 km, så de siste 3-4 km ble rett og slett et slit. Men men, like greit å komme seg ut som å sitte hjemme, selv om det gikk utrolig tregt innover.
For denne turen så hadde jeg pakket sekken slik jeg tenker at den vil bli på Hardangervidda-turen vår i midten av august. Da ble den 32,5 kg, noe som er noen få kg mer enn jeg håpet på. Men uansett så er det en stor forbedring i forhold til tidligere. Jeg fikk jo ikke kjent på hvordan det vil bli i og med at jeg ikke var i form, på denne turen hadde nok til og med 15 kg vært et ork.
Fredagen ble veldig rolig, vi måtte faktisk også bruke en times tid på å finne en grei teltplass når vi kom frem. Hele terrenget var søkkvått! Når jeg sto stille på samme plass i noen sekunder, så var det plutselig en vannpytt rundt hver sko. Vi fant en plass som er helt i grenseland, våt, men krysser fingrene for at vannet ikke kommer opp igjennom duken. Jeg har investert i bunnduk, så det bør gå bra.
Denne første dagen så fisket jeg litt sånn halvhjertet og fikk to napp av noen ville småtasser. Begge to datt av etter 5-10 sekunder, så jeg mistenker at jeg gjerne har litt for store kroker på slukene mine.
Noe av dette innlegget er skrevet på tur, og noe hjemme.
Litt miks av nåtid og fortid kan forekomme.
Jeg ble faktisk ganske overrasket over hvor mye mer planter som vokser på 980 moh her i forhold til på Hardangervidda, det er jo nesten mulig å fyre et lite myggbål. Det var heller ikke noen snøfonner igjen i skyggepartiene her, det er det jo stort sett alltid på Hardangervidda på samme høyden.
Lørdagen så sov vi utrolig lenge, og alt gikk veldig rolig for seg, og det er noe av det som er så utrolig flott med å være på tur. Vi må ingenting, vi skal ingenting og vi tar det meste på sparket etter hvert som det dukker opp.
På formiddagen så gikk jeg ned for å prøve å fiske oss en sen frokost, uten hell. Jeg ga opp, hev ut en dupp med mark og ruslet opp til teltet.
Jeg var nede og sjekket etter 20 minutter, og der satt frokosten i enden av snøret. Snadder, litt liten, men veldig god, min første ørret noensinne.
Jeg sløyet og krydret godsaken, men før jeg gikk opp for å steke den, så kastet jeg ut duppen med mark på nok en gang. Fisken smakte helt supert, og når vi hadde spist den, så hang det en ny en klar i enden av snøret. Denne var nok noe større, men begge to var så små at jeg gadd aldri å veie dem.
Ikke feil å våkne opp til denne utsikten :-)
I alle innlegg fremover så skal jeg prøve å huske å legge ved link til fiskekortet og til andre ting som kan være nyttige for dem som har tenkt på å ta en tur i samme område.
På lørdagskvelden så kom det et skikkelig regnvær med heftige vindkast og lyn og torden, men det forsvant like fort som det kom, så da ble det litt kveldskos på nærmeste topp.
Noen på tur i sin Ally-kano fra Bergans.
Skinke og bayer i solnedgang ;-)
Annet:
Området ligger i en hensynssone for villreintrekk og det er ferdselsforbud her i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 20. mai.
Fiske:
DNT-medlemmer fisker gratis både i Øyuvsvatn, Øyuvsvassdraget ned til Sandvatn, Ivelungsvatna (med elv), nord i Sandvatn og på østsida av Kvina (mellom Rågeloni og Håhellervatn). Dette er vann som ligger i mer eller mindre samme område.
