Kontrollert Brenning - Skogens Beste Venn

Fauna
Skrevet av Johnny Johnsen

Alle bilder brukt i dette innlegget er levert og brukt med godkjenning av Odd-Bjørn.

Brann har vært en del av skogens liv i tusenvis av år, men i dag er det sjelden på grunn av menneskelig kontroll og brannvern.
Men nå tar Statsforvalteren grep: I juni brenner de 120 dekar furuskog i Gutulia nasjonalpark nord for Gutulisjøen – det første store tiltaket i Norge for å gjenskape naturlig dynamikk. Området er valgt med naturlige barrierer som vann og myr, og svenske eksperter hjelper til med Midt-Hedmark brannvesen for sikker gjennomføring.


For min beste kompis Odd-Bjørn så hadde det nok vært en våt drøm å få lov til å være med på dette. Mer om ham senere.

Dette handler om å gi plass til truede arter som er avhengige av brent mark, som insektbillene som legger egg i forkullede trær og planter som trenger varme for å spire. Uten brann gror skogen tett igjen, lyset forsvinner, og mange arter mister leveområdene sine.

Odd-Bjørn på jobb som lyng brenner.

 
 
 

Hvorfor brenne for å bevare skogen?

Skogbranner er ikke ødeleggelse – de er fornyelse. Furufrø spirer bedre etter varme, og nye skudd skyter opp, noe som tiltrekker fugler som hakkespetten og tusenvis av insekter.

Historisk sett så brant 1–2 prosent av skogen årlig i Sverige. Nå er det bare 0,01 prosent – naturen trenger denne syklusen hvert 50.–150. år.

 
 

Odd-Bjørn sitt Karmøy

På Karmøy, der min beste kompis brenner lyng og einer årlig, ser de meget gode resultater: Det blir mindre tett skog, og skogen på Karmøy kan være meget tett innimellom; det blir mye mindre skogsflått i disse områdene, og derav mindre sykdom på dyr; og etterpå så dukker det opp et mye mer fruktbart område som tiltrekker mer dyreliv som hjort, rådyr, fugler, smådyr og insekter i hopetall.

 

Og klimaeffekten?

Ja, det frigjøres sikkert masse karbon raskt, men det er vel bedre enn store utslipp fra ville branner som også tar bebyggelse?

 

Kontrollerte brenninger reduserer også risikoen for store ukontrollerte branner som vi har hatt flere ganger de siste årene her nede på Sørlandet. Risikoen for dem blir betydelig redusert ved å fjerne/brenne gammelt, tørt materiale.

Jeg legger inn en video i bunnen her, på Svensk, og med mye bra informasjon.

 
 

Husk at dette utføres av kompetent personell som vet hva de holder på med, om de har brukerdokumentert opplæring skal være usagt, men kunnskapen, den har de. Og alt gjøres med høyt sikkerhetsnivå, som oftest godt unna boligområder og annen bebyggelse.

 

Eksempler:

  • Gutulia nasjonalpark: 120 dekar brennes med vannslanger og branngater der barrierer mangler. Resultat: Lysåpen skog, furuforyngelse, mer død ved for insekter og langvarig nytte for arter over hundrevis av år.

  • Karmøy og kystlynghei: Årlig brenning av lyng, gress og einer/skog holder landskapet åpent, dette gir saftig beite etter 1–2 år, og sjeldne planter som solblom dukker opp igjen etter 5–7 år. Pluss mindre flått og mer vilt, vinn vinn for alle.

  • Aurskog-Høland: Første naturreservatbrenning i Store Rekke og Hølvannet, med svensk ekspertise. Skaper varme, lysåpne områder for brannavhengige arter.

  • Sverige og Finland: Tiår med erfaring viser økt mangfold – opptil 2000 arter drar nytte, inkludert sopp og biller som elsker brent ved.

 
 

Min kobling til våre turer

På turene våre i skog og hei rundt på Sørlandet med King Kenny så ser jeg tydelig hvordan lyng, gress og busker kveler de unge trærne – alt gror tett sammen uten forvalting, og uten den naturlige fornyelsen brann gir. Tenk om vi fikk flere kontrollert brenninger her nede: Færre skogsflått på stiene (så King Kenny slipper å plukke dem fra pelsen), mer åpent terreng der han kan løpe fritt, og et rikere dyreliv å observere sammen. Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er mer av dette her nede. Da jeg var ung, drev mange med dette så snart snøen forsvant. Dette er ikke bare viktig, men også en "tradisjon" jeg synes bør vekkes til live igjen av flere enn de få som brenner i dag.

Min beste kompis på Karmøy viser vei med sine årlige brenninger av lyng og einer – etterpå skyter friskt gress og urter opp, og det blir et paradis for både folk og dyr. Dette er naturens egen syklus i praksis, og det fungerer utmerket for både skog og dyr.

Er det kun meg som mener at det er på høy tid å utforske lignende tiltak lokalt her på Sørlandet?

Hvis ikke, Odd-Bjørn tar garantert ansvar og kjører kurs!

 

En siste ting, men ikke mindre viktig av den grunn: Hva skjer med dyrene under en kontrollert brenning?

Flammene i en kontrollert brenning flytter seg sakte, typisk rundt 100 meter i timen, det bestemmes jo av fukt, vind med mer, men det er dette det blir planlagt for når dato og tidspunkt settes for oppdraget. De fleste dyr kjenner røyklukten tidlig og flykter unna, og all aktiviteten i terrenget med forberedelsene før brenningen starter vil varsle dem, og dette gir dem god tid til å trekke seg tilbake til trygge områder som vann eller myr. Ved funn av bakkehekkende fugl stopper de brenningen øyeblikkelig eller vannevann rundt reiret for å beskytte det.

Men, ikke vær frosk på land denne dagen...

Mindre arter som amfibier, krypdyr og insekter kan være noe mer utsatt, men populasjonene deres er robuste, og de fleste vender raskt tilbake når røyken letter. Etterpå blomstrer økosystemet med ny vegetasjon og død ved, som tiltrekker insektbestander og fugler – netto gevinst for dyrelivet.
I Gutulia og lignende prosjekter viser erfaringen at dyrelivet ikke bare overlever, men trives bedre i det fornyede landskapet.

 

Husk at naturen drar nytte av effekten av dette arbeidet i opp til 100 år!

 

Videoen jeg nevnte i starten:

 

For prosjektet med å brenne 120 dekar nordvest i Gutulia nasjonalpark så vil Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), studere hvordan brann påvirker skogen over tid, inkludert effekten på reinbeite.

 
 
 

Referanser:

 
 
 
 
 
 
3 % dekker gebyret
 
Johnny Johnsen

Jeg er en stolt far og bestefar som elsker friluftsliv og å tilbringe tid med hunden min, King Kenny, en Norsk Elghund Sort.

Jeg har alltid hatt en kjærlighet til naturen, og jeg har tilbrakt mer og mer med å vandre i skog og fjell de siste årene.

King Kenny har vært min trofaste turkamerat i flere år nå, og han er alltid klar for en ny tur. Han er en intelligent og energisk hund, en flott følgesvenn på turene mine og min beste venn.

I dag jobber jeg litt med drone-film og drone-foto, privat bruker jeg også et Lumix S5 II fullformat-kamera – alle drone oppdrageg ufører jeg som eget enkeltpersonforetak ved siden av min 100% stilling. Jeg gjør dette fordi jeg elsker det, ikke fordi jeg må.

Jeg liker oppgaver som krever tankearbeid – ikke bare teknisk utstyr, men også forståelse for hva som skal kommuniseres. Enten det er å selge en eiendom, dokumentere et industrianlegg, eller fange et øyeblikk ved et event.

Min beste venn King Kenny, en Norsk Elghund Sort er alltid med meg.

Jeg tror på å levere det jeg lover, snakke sant om hva jeg kan og ikke kan, og jeg vil alltid strekek meg langt og også tilby litt ekstra når jeg kan. Ikke fordi jeg skal “selge” meg for enhver pris, men fordi det er det riktige å gjøre.

Og husk at det beste arbeidet gjøres når du gjør det med glede, ikke bare for lønna.

https://johnsenmedia.com
Neste

2026 April - Månedens Video